Gul skunkkalla - Plante

Denne myrplanten har tykke rotstokker. Plant de tykke rotstokkene i våt jord. Grav først et romslig hull. Du kan eventuelt forbedre jorden først med humus og litt sand. Den ideelle plantedybden er 2-3 ganger så dyp som jordstokken er tykk. De kan stå 5 cm under vann, men kan også plantes langs en bredde. Ettersom bladene kan bli meget lange, må planteavstanden være minimum 70 cm.

Hvis du har plass på terrassen eller balkongen din så gjør den Gule skunkkallaen seg ypperlig i en praktisk steinkrukke. Du kan plante den ei en stor og vanntett krukke. Bruk god hagedamjord. Plant rotstokken 2-3 ganger så dypt som rotstokken er tykk. Om vinteren må du passe på litt ekstra. Ikke bare er plantene i en krukke mer følsomme for frost, men når krukken er fylt med vann kan den lett fryse i stykker. Plasser derfor krukken i et frostfritt, kjølig skur for overvintring.

Opprinnelig finnes denne planten i Nordvest-Amerika. I Sibir finnes det en lignende plante, men den har hvite dekkblader (Lysichiton camtschatcensis). Begge planter er representanter for myrkonglefamilien (Araceae).

Planten prøver å lokke til seg insekter ved å spre en duft. Dette gjør planten ved å forhøye temperaturen i blomstene slike at dette lokkestoffet kan fordampe! Det oppstår en temperaturøkning som er flere grader høyere enn temperaturen i omgivelsene! Det samme fenomenet forekommer hos flere medlemmer i kallafamilien.

Denne lettdyrkede planten trenger lite stell. Det viktigste er at ikke bakken får lov til å tørke ut. Plantene trives best der det er skikkelig fuktig både sommer og vinter. De er meget oppsiktsvekkende på grunn av deres tidlige og fargerike blomstring. De gule dekkbladene kan bli helle 35 cm lange! Om høsten får den røde bær på akset. Også dette er et vakkert syn! Under gode omstendigheter kan frøene til disse bærene spire.

Plantene er meget vinterherdig. De gir flere blomster for hvert år som går. Bladene kommer først etter blomstringen.