 |
|
|
|
![]()
Bunndekkende planter for skyggefulle steder
|
|
En mye brukt naturlig bunndekkende plante som egner seg på skyggefulle steder i hagen, er eføy (Hedera helix). Denne frodige eviggrønne planten utvikler lange skudd med små, klebrige rotspirer. Overalt hvor disse kommer i berøring med bakken omdannes de til vanlige røtter. Du kan få planten til å formere seg bare ved å skjære av skuddet. Plant ca. 4 planter per kvadratmeter, og i løpet av én sesong vil området være dekket av grønt eller spraglet løv. "Goldheart" tar seg spesielt godt ut i skyggen. Bladene til denne spraglete eføyen har et knallgult hjerte som lyser opp på de mørkeste stedene i hagen. Eføyen bevarer evig ungdom ved regelmessig beskjæring. En eføykvist forvandler et knippe blomster til en flott bukett.
En slående effekt oppnås ved å la små grupper av narsisser naturalisere seg mellom eføyen. De hvite og gule blomstene skaper en nydelig kontrast til de skinnende grønne bladene om våren. Hvis du vil oppnå den samme effekten om sommeren, kan du prøve å plante noen sommerblomstrende hvite narsisser "Ehrlicheer" eller den hvite og gule "Avalanche", med 9-12 blomster på hver stengel!
Pachysandra eller vinterglans er en eviggrønn halvbusk som trives på tørre, skyggefulle steder under busker og trær. Selv om planten tåler sterkere lys, vil den da trenge mer vann. De pene ovale, takkete bladene har en frisk grønnfarge, med et læraktig utseende. Planten sprer seg ved å produsere jordstengler hvor det vokser frem 30 cm høye stengler som danner en liten klynge. For å få et tykt teppe, må du plante ca. 6 planter per kvadratmeter. Denne planten trenger nesten ikke beskjæring. Fra april og utover får den små, uanselige kremhvite til rosa blomster. Prøv å plante noen naturaliserende vårløker mellom vinterglansen. Det liver virkelig opp i hagen.
Blomstrende bunndekkende planter
En plante som er meget enkel å dyrke, og som skaper en interessant og fargerik effekt, er rød bergknapp (Sedum "Schorbusser Blut"). Denne sorten trives i allslags jord, og sprer seg til et stort, flammende rødt blomsterteppe. Bladene til den 10 cm høye slyngplanten har en purpurfarget nyanse. Om sommeren får den magentarøde blomster. Planten kan formeres ved å ta stiklinger av den, og deler som stikker for langt frem kan lett fjernes. Planten egner seg svært godt til å plantes under trær og busker med grunne røtter. En ton-i-ton-effekt oppnås ved å plante rød bergknapp ved siden av prydbusken "Berberis thunbergii Atropurpurea", som har bronserøde blader.
Den naturaliserende, vakre og velduftende liljekonvallen (Convallaria majalis) trives svært godt i fruktbar humusjord. Så lenge planten får vokse på et sted i skygge eller halvskygge, vil den spre seg og danne et tykt, velduftende teppe. Liljekonvall sprer seg ved å danne jordstengler som produserer spisse, grønne blader som dukker opp fra bakken med jevne mellomrom. Planten kan bli inntil 20 cm høy, og kan blomstre i flere tiår hvis den får stå uforstyrret. De skjøre stenglene med de skinnende hvite, klokkeformede blomstene i nydelig kontrast til bladene kommer i mai, og sprer en deilig duft. Du kan prøve å grave opp noen planter og sette dem i krukke, og dermed ha glede av dem innendørs. Etter at de har blomstret av, kan de settes tilbake i hagen. Liljekonvall er også flott som skårne blomster. Sammen med eføy danner de en skjønn liten maibukett. Etter blomstring får planten imidlertid vakre bær med en søtlig smak som er meget giftige. Den nydelige planten egner seg dermed ikke i hager hvor det leker barn!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
| |
|
Abonnér nå og motta vårt nyhetsbrev fullt av hagetips, gode råd og tilbud!
Abonner
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|