 |
|
|
|
![]()
Bregner - et streif av skog i hagen
|
|
Bregner vokser på fuktige steder hvor sollyset bare filtreres gjennom løvverket. For eksempel i skog hvor det også vokser forskjellige typer mose på døde eller levende trestammer. Bregner vokser vanligvis i skog hvor sollyset ikke når ned på bakken. Den indre strukturen i bladene er fullstendig tilpasset dette. Bladkjøttet inneholder store intercellularrom. Disse gjør det mulig for bregnene å fordampe store mengder vann, og de kan derfor vokse på slike svært våte steder.
En pute av bregner
De fleste bregner vokser i jord som er svært rik på humus på grunn av mengdene av blader som har falt fra trærne. Når du går på dem kan du kjenne at det gynger. Det er et tykt teppe av døde blader i forråtnelse. De fleste bregner vokser i dette stoffet, men somme bregner vokser på andre planter, vanligvis trær. Dette forekommer hovedsakelig i tropiske områder, men også i nærheten av våre trakter. Fugletelg velger ofte et slikt høytliggende sted å vokse på. Det finnes også små bregner som vokser på murer, helst på gamle murer. Cetera officinarum er meget vanlig i Sør-Europa, hvor den vokser på steiner i fullt sollys!
Måten bregner vokser på kan variere sterkt. Mange bregner har jordstengler som de raskt kan spre seg med. Andre er mye mindre, og har ikke denne invaderende vanen.
Bregner varierer ikke bare i fasong, men også i farge. Det finnes til og med en bregne, Athryrium niponicum "Metallicum", som av og til kalles regnbuebregne, på grunn av de mange fantastiske fargene. Andre bregner kan ha de mest praktfulle høstfarger.
En annen god grunn til å ha bregner i hagen, er at mange av dem er eviggrønne, som for eksempel Polystichum aculeatum.
Bregner har ofte to forskjellige typer blader. Noen med og noen uten de brune sporehusene. De er ganske forskjellige i fasong. De kan faktisk se ut som visne blomster, som på Osmunda regalis, for eksempel.
Bregnene tar seg best ut om våren, når de unge bladene fremdeles er kveilet opp. Mens de utvikler seg, ruller de seg ut, og på mange sorter er hårene klart synlige på dette stadiet.
Alt en plante foretar seg er beregnet på å få arten til å overleve. Det er derfor de fleste planter blomstrer. Frøene blir spredt på alle mulige måter for å starte et nytt liv (helst ikke for nær moderplanten). Bregner blomstrer ikke, men de har likevel klart å overleve i millioner av år. Bregnene danner sporer i sporehus på de fruktbare bladene. Disse brune sporehusene frigjør de ørsmå sporene, som blir ført av gårde med vinden. Når sporene lander på et egnet sted, vokser de til en ny plante.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
| |
|
Abonnér nå og motta vårt nyhetsbrev fullt av hagetips, gode råd og tilbud!
Abonner
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|