 |
|
|
|
![]()
Fennikel (Foenikulum vulgare)
|
|
Fennikel stammer opprinnelig fra Sørvest-Asia, og ble brakt vestover via en av de første handelsrutene. Deretter var planten hovedsakelig å finne i middelhavsområdet, hvor den spredte seg til resten av Europa.
Romerne trodde at fennikel styrket utholdenheten og synet. I middelalderen holdt prestene fennikel for å være en av de ni hellige urtene som forhindret sykdom. Fennikel ble også brukt til å øke seksuallysten, samt til mange andre formål. Frøene ble puttet inn i nøkkelhull for å verne huset mot onde ånder. Fra et medisinsk synspunkt hadde middelalderens prester rett. Fennikel inneholder stoffer som påvirker fordøyelsen, mageknip og blodmangel. Te kokt på knuste fennikelfrø kan være til hjelp ved slanking, fordi den hemmer matlysten og bryter ned fett. Spedbarn med kolikk kan bli bedre av å drikke to teskjeer fennikelte etter hver mating.
I matlaging kan du bruke både de grønne delene på planten og frøene. Fennikel minner om anis på smak, og passer godt i marinader, supper og salater.
Fennikel sås om våren, rett i jorden. Husk at planten kan bli inntil 1,5 m høy, og derfor må ha rikelig med plass! En solfylt plett og kanskje litt kalk er alt denne frodige, omfangsrike planten trenger. Den tar seg også godt ut som bakgrunn i bedet - de delikate, blekgrønne bladene og de gule skjermblomstene gir en helt spesiell effekt.
Fennikel er i slekt med dill. De to bør ikke plantes for nært hverandre, da kryssbestøvning kan få plantene til å miste smaken. Frøene bør fjernes før de får falle til bakken. Heng blomstene til tørk opp ned over et fat. Frøene vil falle ut, og du kan bruke dem i matlagingen hele vinteren.
De grønne delene av planten kan også fryses. Dette er bedre enn å tørke dem, siden det holder bedre på smaken.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
| |
|
Abonnér nå og motta vårt nyhetsbrev fullt av hagetips, gode råd og tilbud!
Abonner
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|