 |
|
|
|
![]()
En nærmere titt på krydderurter gjennom århundrene
|
|
I århundrer har mennesket kjent til urtenes utrolige egenskaper. I begynnelsen var man nok mest opptatt av næringsverdien, men senere fattet man også interesse for deres religiøse, kulinariske og medisinske egenskaper.
Flere tusen år før Kristus skrev de lærde i de gamle greske, egyptiske og kinesiske sivilisasjonene ned kunnskapen sin om urter. Opp gjennom århundrene ble listen over nyttige planter som kunne kurere alle slags plager og sykdommer stadig lengre.
I våre dager blir urter mest brukt i matlaging. Det kan likevel være litt av en åpenbaring å lære om opphavet og historien til noen av våre mest vanlige kjøkkenurter. Kanskje begynner du å bruke rosmarin i badevannet, eller å drikke timiante som de gamle romerne. Men du kan godt nøye deg med å drysse litt frisk kruspersille over gulrøttene også.
Ordene urter og krydder blir ofte brukt om hverandre, men det er en forskjell. Urter er plantedeler som røtter, stengler, blader, frukter og frø som vokser i moderat klima, som i Europa. Krydder er de samme delene, men fra planter som vokser i tropisk klima. Sistnevnte brukes for det meste i tørket tilstand i Europa.
Kunnskap om urter
I gammel tid var menn og kvinner høyt respektert for sin kunnskap om urter. I Europa hadde man for eksempel druidene. De fremmet bruken av urter for å kurere lidelser og bruke naturkreftene. Alle kjenner historier om folk som på mirakuløst vis ble kurert, noe som gjorde at urtene ble forbundet med trolldom. Ofte skyldtes "miraklet" vanlige kjemiske prosesser som folk på den tiden ennå ikke kjente til. Skikken med å bære en pose urter på seg for å holde sykdommer som tyfus unna har for eksempel en vitenskapelig forklaring: oljen i enkelte urter har en sterkt antiseptisk virkning.
Urter har bestandig spilt en viktig rolle i religion. Hellig balsam bestod av myrra og kanel, og aloe ble brent som røkelse. Slike krydder var like verdifulle som gull, og de som handlet med disse varene var derfor svært mektige. Historien endret seg dramatisk da handelen med urter og krydder begynte.
I århundrene før Kristus hadde araberne monopol på urte- og krydderhandelen. De klarte å beholde denne fordelaktige posisjonen ved å skremme folk med alle slags uhyggelige historier om de lange reisene, hvor de brakte krydder fra Det fjerne østen til Europa. Karavanene deres kunne bestå av inntil 4000 tungtlastede kameler, med krydder fra steder som Goa og Calcutta. Disse skattene ble så solgt på markedene i Babylon, Kartago, Alexandria og Roma.
Med tiden ble arabernes maktposisjon svekket. Med de gamle sivilisasjonenes fall, gikk urter og krydder i glemmeboken.
Middelalderinteresse
Da maurerne erobret Spania på 700-tallet, gjeninnførte de også bruken av urter og krydder. På denne tiden perfeksjonerte maurerne sine naturlige vitenskapelige prosesser med å presse ut og destillere olje og parfyme fra aromatiske planter. På 1100-tallet begynte en blomstrende handel mellom korsfarerne og handelsmennene fra øst: lin og ull fra vest ble byttet mot krydder og silke fra øst. På grunn av sin strategiske posisjon ble Venezia den største transitthavnen i Europa. Mot slutten av 1200-tallet dro venetianeren Marco Polo ut på reise til steder som Kina, Burma og India, og historiene om reisene hans gjorde folk svært nysgjerrige. Det er blitt sagt at Columbus ble inspirert av blant annet disse historiene, og at han dro ut for å finne en ny sjøvei, og dermed oppdaget Amerika i 1492. Da man omsider fant en ny sjøvei til India rundt Kapp det gode håp, ble hele urte- og krydderhandelen snudd på hodet.
På samme tid begynte folk å interessere seg for urtehager. Folk spiste ikke grønnsaker på denne tiden. De spiste derimot mye kjøtt, som var krydret med urter som ble dyrket på skjermede steder langs festningsmurene. Snart ble det nødvendig å sette opp gjerder, for eksempel en tykk bøkehekk, rundt urtehagen for å hindre at dyr, og ikke minst tyver, forsynte seg av de dyrebare urtene.
Blomstrende handel
De nye horisontene gav hollenderne, engelskmennene og portugiserne nye handelsruter, og de brukte nå sine egne havner. Venezia mistet sin nøkkelposisjon. Dette maktskiftet gjorde det mulig for sjøfartsnasjonene å utvikle seg til stormakter.
Takket være sin sterke flåte, var hollenderne mest innflytelsesrike på øyene rundt Ostindia, nå Indonesia. I 1658 kontrollerte deres Forente ostindiske selskap kanelhandelen på Ceylon, og senere også lagrene av pepper og andre krydder på Celebes og Java.
Engelskmennene stiftet sitt East India Company, og drev for det meste handel på det indiske fastlandet. Amerika begynte å importere pepper fra Sumatra. Amerikas første millionær, Elias Haskett Derby, skapte seg en formue på pepperhandel. Pepper var umåtelig kostbart! Det ble solgt per korn, og ble ofte gitt som medgift. Slaver kunne kjøpe seg fri for et pund pepper.
På 1600- og 1700-tallet ble store mengder pepper, kanel, nellik, ingefær, muskat og krydderurter brukt for å fremheve smaken på maten og til å konservere mat. Mot slutten av 1800-tallet avtok bruken av krydder igjen. Folk behøvde ikke lenger dyrke sine egne urter til medisinske formål, siden kunstig fremstilte erstatninger i form av moderne medisiner ble tilgjengelige. Behovet for å konservere mat og kamuflere ubehagelige lukter ble mindre.
I våre dager er det på ny en økende interesse for urter og krydder. Folk er blitt mer klar over hva naturen har å by på, særlig på grunn av den kulinariske utviklingen. Ferier til eksotiske steder og sammenblandingen av ulike kulturer har brakt en rekke utenlandske retter og ingredienser til våre kanter av verden. Dette kan vi bare betrakte som et gode - den gamle og den nye kunnskapen om urter og krydder er en berikelse for oss.
Hvis du vil vite mer om urter, deres kulinariske bruk og hvordan du skal dyrke en rekke vanlige kjøkkenurter ut ifra et historisk perspektiv, kan du ta en nærmere titt på nettsiden vår.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
 |
| |
|
Abonnér nå og motta vårt nyhetsbrev fullt av hagetips, gode råd og tilbud!
Abonner
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|